Hva er spenningshodepine, og hvordan skiller den seg fra migrene?
Ifølge den internasjonale klassifikasjonen av hodepinesykdommer (ICHD-3) er spenningshodepine vanligvis en trykkende eller strammende smerte på begge sider av hodet, av mild eller moderat styrke, som ikke blir verre av vanlig fysisk aktivitet og ikke følges av kvalme. Migrene er typisk ensidig, pulserende, av moderat eller sterk styrke, blir verre av vanlig aktivitet og følges av kvalme eller av følsomhet for lys og lyd. Bare en lege kan stille diagnosen.
Hvordan spenningshodepine føles
WHO beskriver spenningshodepine som trykk eller stramhet, ofte som et bånd rundt hodet, som kan henge sammen med stress eller med muskel- og skjelettproblemer i nakken. ICHD-3-kriteriene beskriver anfall som varer fra 30 minutter til 7 dager, med minst to av disse fire kjennetegnene: smerte på begge sider, en trykkende eller strammende (ikke pulserende) karakter, mild eller moderat styrke og ingen forverring av vanlig fysisk aktivitet som å gå eller ta trapper. Det er ingen kvalme eller oppkast, og høyst én av følsomhet for lys eller følsomhet for lyd.
Hvordan migrene er annerledes
Ved migrene uten aura beskriver ICHD-3 anfall på 4 til 72 timer med minst to av disse kjennetegnene: smerte på én side, en pulserende karakter, moderat eller sterk styrke og forverring av vanlig fysisk aktivitet (eller at man unngår den på grunn av smerten). Under hodepinen er det kvalme eller oppkast, eller følsomhet for både lys og lyd.
- Plassering: begge sider ved spenningshodepine; ofte én side ved migrene.
- Karakter: trykkende eller strammende; pulserende ved migrene.
- Styrke: mild eller moderat; moderat eller sterk ved migrene.
- Fysisk aktivitet: forverrer ikke spenningshodepine; forverrer migrene.
- Kvalme: fraværende ved episodisk spenningshodepine; vanlig ved migrene.
Episodisk og kronisk
ICHD-3 kaller spenningshodepine hyppig episodisk når den forekommer på 1 til 14 dager i måneden i gjennomsnitt i mer enn 3 måneder, og kronisk når den forekommer på 15 eller flere dager i måneden i mer enn 3 måneder. WHO påpeker at episodisk spenningshodepine rapporteres av mer enn 70 % i noen befolkningsgrupper, og at den kroniske formen er mer invalidiserende enn den episodiske.
Å ha begge deler, og hvorfor en dagbok hjelper
ICHD-3 påpeker at hyppig episodisk spenningshodepine ofte forekommer sammen med migrene uten aura, at begge bør identifiseres, helst med en hodepinedagbok, fordi behandlingene er svært forskjellige, og at det å lære seg å skille dem hjelper til å unngå overforbruk av medisiner. I MyGrain kan du registrere hvert anfall med type, styrke, symptomer og behandlingen du tok, og ta registreringen med til konsultasjonen. MyGrain stiller ikke diagnoser: diagnosen er legens.
Vanlige spørsmål
Er spenningshodepine en type migrene?
Nei. Den internasjonale klassifikasjonen av hodepinesykdommer (ICHD-3) fører dem opp som to forskjellige primære hodepiner: migrene i kapittel 1 og spenningshodepine i kapittel 2.
Hvor lenge varer spenningshodepine?
ICHD-3 beskriver anfall fra 30 minutter til 7 dager. WHO påpeker at anfallene vanligvis varer noen timer, men kan vare i flere dager.
Gir spenningshodepine kvalme?
Episodisk spenningshodepine følges ikke av kvalme eller oppkast ifølge ICHD-3. Ved den kroniske formen kan det være lett kvalme, men ikke moderat eller sterk kvalme eller oppkast.
Kan jeg ha spenningshodepine og migrene samtidig?
Ja. ICHD-3 påpeker at hyppig episodisk spenningshodepine ofte forekommer sammen med migrene uten aura, og anbefaler en hodepinedagbok for å identifisere begge.
Kilder
Klassifikasjonskriterier og WHO, lest på nytt .
- ICHD-3 — 2.2 Hyppig episodisk spenningshodepine
- ICHD-3 — 2.3 Kronisk spenningshodepine
- ICHD-3 — 1.1 Migrene uten aura
- Verdens helseorganisasjon — Hodepinesykdommer (faktaark)